Våre DNA aner og litt til...

Når DNA blir en del av slektsforskningen.....

Notater


Tre:  

Treff 1 til 50 av 1,833

      1 2 3 4 5 ... 37» Neste»

 #   Notater   Tre   Person ID   Linket til 
1

Lauritz Falk, Lauritz Meyer de Chezaulx Falk, født 15. november 1909, fødested Brussel, Belgia, død 1. februar 1990, dødssted Stockholm, begr. på Skogskyrkogården der. Norsk-svensk skuespiller, filmregissør, sanger og maler. Foreldre: Lege Gustav Falk (1870–1926) og Laura Meyer (1872–1965). Gift 1) med skuespiller Vibeke Mowinckel (27.10.1918–), datter av grosserer Thorolf Beyer Mowinckel (1884–1962) og Jenny Modesta Fasmer (1887–1961), ekteskapet oppløst; 2) med sanger Hanna Birgit Maria Lennartsson (17.2.1912–), datter av operasanger Torsten Vilhelm Lennartsson (1881–1933) og sanger Eva Elisabet Nilsson (1881–1972). Svigerfar til Stein Grieg Halvorsen (1909–).

Lauritz Falk var en av de mest benyttede skuespillere i norsk og svensk teater og film i en karriere som strakte seg over mer enn 50 år og omfattet de fleste sjangere, fra operetter, komedier og drama til langfilmer og fjernsynsserier. Han huskes særlig fra en rekke førsteelskerroller i svensk film i 1940- og 1950-årene.

Falk bodde de første år av sitt liv i Brussel, men da den første verdenskrig brøt ut, flyttet familien tilbake til Skandinavia, først til hans morforeldre i Bergen og året etter til Stockholm, der faren åpnet legepraksis. Lauritz begynte på Brummmerska skolan, som egentlig var en pikeskole, med bare et par gutter. Der ble han mobbet, både for sin “merkelige” påkledning, sitt pasjehår, sitt dårlige svensk og sitt lange, utenlandskklingende navn; læreren tvang ham stadig opp på tavlen for å skrive hele navnet. Hele livet hadde han et dårlig forhold til skolen; det var først etter et opphold i Berlin – dit han kom 15 år gammel for å gå på kunstskole – og et sommeruniversitet i Oxford, der han leste kunsthistorie og engelsk, at han tok studentexamen 1928.

Som filmskuespiller debuterte Falk allerede 13 år gammel, da Bonnierfilm søkte etter en gutt som kunne spille Putte i Per Lindbergs filmatisering av Elin Wägners Norrtullsligan. Det hadde møtt frem 60 gutter, men Lauritz gikk til Lindberg og sa at han syntes det var frekt ikke å la ham prøvespille når han nå hadde møtt opp. Slik startet en karriere med over 90 filmroller, de fleste av dem i Sverige.

Under en vinterferie i Norge traff Lauritz Falk maleren Henrik Sørensen. Lauritz var fast bestemt på å bli maler, og Sørensen rådet ham til å begynne på hans skole. Lauritz flyttet til Oslo og begynte i Kunstnernes Hus. Derfra gikk turen til Paris, hvor han fikk en grundig utdannelse på Académie des Beaux Arts. Så flyttet han tilbake til Oslo, hvor han forsøkte å leve av portrettmaleri, uten særlig hell.

Lykken snudde seg da han ble ansatt som scenograf på Søilen Teater og fikk fast inntekt. 1935 satte teateret opp stykket Storken av den danske forfatteren Thit Jensen. Like før premieren ble skuespilleren som spilte hovedrollen, dødssyk. Det ble panikk, og Falk foreslo at han skulle overta rollen. På premieren var han så sliten – han hadde både laget kulissene og lært seg rollen – at han sovnet i kulissene, men han ble vekket og gjorde braksuksess.

Etter scenedebuten hadde han omtrent 300 roller i drama, komedier, operetter, musikaler, farser, filmer og fjernsynsserier i Norge og Sverige. 1939–42 var han ansatt ved Nationatheatret, der han bl.a. spilte en rekke operetteroller (grev Danilo mot Aase Bye i Den glade enke 1938 og Eisenstein i Flaggermusen 1941), men også i stykker som Karusell av Alex Brinchmann, Kiellands Tre par og Bjørnsons Det ny system.

Under den annen verdenskrig ble Falk involvert i motstandsarbeid, og da han 1942 ble innkalt til forhør på Victoria Terrasse, benyttet han seg av sitt svenske pass og reiste til Sverige, der han ble boende resten av livet. Men han vendte ofte tilbake til Norge, både som gjest ved norske scener og for å spille i norske filmer.

I 1950-årene hadde Falk en rekke gjesteopptredener på Centralteatret, både i musikaler som South Pacific og Call me Madam og i seriøse roller som greven i Den straffede kjærlighet av Jean Anouilh. Sitt egentlige gjennombrudd som dramatisk skuespiller fikk han i Edward Albees Vem är rädd för Virginia Woolf? på den svenske Riksteatern 1962. Han var ansatt ved Dramaten i Stockholm 1970–82 og 1985–86.

I Norge er Falk kjent for sine roller i filmer som To levende og en død (1937), Gjest Baardsen (1939; her spilte hans første kone, Vibeke Falk, en av hovedrollene), En herre med bart og Den farlige leken (begge 1942), Englandsfarere (1946), Smuguglere i smoking (1956) og Hans Nielsen Hauge (1961). I Sverige regisserte han filmene Lev farligt og Vändkorset (begge 1944), Gomorron Bill! (1945) og Singoalla (1949, som assistent for hovedregissøren Christian-Jaque). Fra slutten av 1970-årene spilte han i flere serier i svensk fjernsyn, og som 80-åring hadde han sin siste rolle i Bo Widerbergs fjernsynsversjon av Vildanden.

1952 var Falk regissør for den norske barnefilmen Tom og Mette på sporet, og året etter hadde han personinstruksjonen og spilte en av hovedrollene i filmen Selkvinnen etter Leif Sindings manuskript. Filmen, som hadde handlingen lagt til Færøyene på 1700-tallet, fikk elendig kritikk (bl.a. for dårlig dialoginstruksjon) og ble tatt av plakaten etter bare tre dager! Filmanmelderen Arne Hestenes skrev at den manglet dramatisk appell og var “like opphissende som scener fra en dokumentarfilm om kålorm”, og filmen gav støtet til en debatt om statsstøtte til norsk filmproduksjon.

Kilder og litteratur Nationaltheatrets arkiv opplysninger fra familien P. Gjesdahl: Centralteatrets historie, 1964 The Internet Movie Database (http://www.imdb.org) Forfatter: Lise Lyche
 
dnatre P2206 Falk, Lauritz Meyer de Chezaulx (P2206)
 
2

Lauritz Falk, Lauritz Meyer de Chezaulx Falk, født 15. november 1909, fødested Brussel, Belgia, død 1. februar 1990, dødssted Stockholm, begr. på Skogskyrkogården der. Norsk-svensk skuespiller, filmregissør, sanger og maler. Foreldre: Lege Gustav Falk (1870–1926) og Laura Meyer (1872–1965). Gift 1) med skuespiller Vibeke Mowinckel (27.10.1918–), datter av grosserer Thorolf Beyer Mowinckel (1884–1962) og Jenny Modesta Fasmer (1887–1961), ekteskapet oppløst; 2) med sanger Hanna Birgit Maria Lennartsson (17.2.1912–), datter av operasanger Torsten Vilhelm Lennartsson (1881–1933) og sanger Eva Elisabet Nilsson (1881–1972). Svigerfar til Stein Grieg Halvorsen (1909–).

Lauritz Falk var en av de mest benyttede skuespillere i norsk og svensk teater og film i en karriere som strakte seg over mer enn 50 år og omfattet de fleste sjangere, fra operetter, komedier og drama til langfilmer og fjernsynsserier. Han huskes særlig fra en rekke førsteelskerroller i svensk film i 1940- og 1950-årene.

Falk bodde de første år av sitt liv i Brussel, men da den første verdenskrig brøt ut, flyttet familien tilbake til Skandinavia, først til hans morforeldre i Bergen og året etter til Stockholm, der faren åpnet legepraksis. Lauritz begynte på Brummmerska skolan, som egentlig var en pikeskole, med bare et par gutter. Der ble han mobbet, både for sin “merkelige” påkledning, sitt pasjehår, sitt dårlige svensk og sitt lange, utenlandskklingende navn; læreren tvang ham stadig opp på tavlen for å skrive hele navnet. Hele livet hadde han et dårlig forhold til skolen; det var først etter et opphold i Berlin – dit han kom 15 år gammel for å gå på kunstskole – og et sommeruniversitet i Oxford, der han leste kunsthistorie og engelsk, at han tok studentexamen 1928.

Som filmskuespiller debuterte Falk allerede 13 år gammel, da Bonnierfilm søkte etter en gutt som kunne spille Putte i Per Lindbergs filmatisering av Elin Wägners Norrtullsligan. Det hadde møtt frem 60 gutter, men Lauritz gikk til Lindberg og sa at han syntes det var frekt ikke å la ham prøvespille når han nå hadde møtt opp. Slik startet en karriere med over 90 filmroller, de fleste av dem i Sverige.

Under en vinterferie i Norge traff Lauritz Falk maleren Henrik Sørensen. Lauritz var fast bestemt på å bli maler, og Sørensen rådet ham til å begynne på hans skole. Lauritz flyttet til Oslo og begynte i Kunstnernes Hus. Derfra gikk turen til Paris, hvor han fikk en grundig utdannelse på Académie des Beaux Arts. Så flyttet han tilbake til Oslo, hvor han forsøkte å leve av portrettmaleri, uten særlig hell.

Lykken snudde seg da han ble ansatt som scenograf på Søilen Teater og fikk fast inntekt. 1935 satte teateret opp stykket Storken av den danske forfatteren Thit Jensen. Like før premieren ble skuespilleren som spilte hovedrollen, dødssyk. Det ble panikk, og Falk foreslo at han skulle overta rollen. På premieren var han så sliten – han hadde både laget kulissene og lært seg rollen – at han sovnet i kulissene, men han ble vekket og gjorde braksuksess.

Etter scenedebuten hadde han omtrent 300 roller i drama, komedier, operetter, musikaler, farser, filmer og fjernsynsserier i Norge og Sverige. 1939–42 var han ansatt ved Nationatheatret, der han bl.a. spilte en rekke operetteroller (grev Danilo mot Aase Bye i Den glade enke 1938 og Eisenstein i Flaggermusen 1941), men også i stykker som Karusell av Alex Brinchmann, Kiellands Tre par og Bjørnsons Det ny system.

Under den annen verdenskrig ble Falk involvert i motstandsarbeid, og da han 1942 ble innkalt til forhør på Victoria Terrasse, benyttet han seg av sitt svenske pass og reiste til Sverige, der han ble boende resten av livet. Men han vendte ofte tilbake til Norge, både som gjest ved norske scener og for å spille i norske filmer.

I 1950-årene hadde Falk en rekke gjesteopptredener på Centralteatret, både i musikaler som South Pacific og Call me Madam og i seriøse roller som greven i Den straffede kjærlighet av Jean Anouilh. Sitt egentlige gjennombrudd som dramatisk skuespiller fikk han i Edward Albees Vem är rädd för Virginia Woolf? på den svenske Riksteatern 1962. Han var ansatt ved Dramaten i Stockholm 1970–82 og 1985–86.

I Norge er Falk kjent for sine roller i filmer som To levende og en død (1937), Gjest Baardsen (1939; her spilte hans første kone, Vibeke Falk, en av hovedrollene), En herre med bart og Den farlige leken (begge 1942), Englandsfarere (1946), Smuguglere i smoking (1956) og Hans Nielsen Hauge (1961). I Sverige regisserte han filmene Lev farligt og Vändkorset (begge 1944), Gomorron Bill! (1945) og Singoalla (1949, som assistent for hovedregissøren Christian-Jaque). Fra slutten av 1970-årene spilte han i flere serier i svensk fjernsyn, og som 80-åring hadde han sin siste rolle i Bo Widerbergs fjernsynsversjon av Vildanden.

1952 var Falk regissør for den norske barnefilmen Tom og Mette på sporet, og året etter hadde han personinstruksjonen og spilte en av hovedrollene i filmen Selkvinnen etter Leif Sindings manuskript. Filmen, som hadde handlingen lagt til Færøyene på 1700-tallet, fikk elendig kritikk (bl.a. for dårlig dialoginstruksjon) og ble tatt av plakaten etter bare tre dager! Filmanmelderen Arne Hestenes skrev at den manglet dramatisk appell og var “like opphissende som scener fra en dokumentarfilm om kålorm”, og filmen gav støtet til en debatt om statsstøtte til norsk filmproduksjon.

Kilder og litteratur Nationaltheatrets arkiv opplysninger fra familien P. Gjesdahl: Centralteatrets historie, 1964 The Internet Movie Database (http://www.imdb.org) Forfatter: Lise Lyche
 
dnatre P2206 Falk, Lauritz Meyer de Chezaulx (P2206)
 
3

M?chelbust i Ki?llisdalen

Peder Clausen Paust Sorenskriver og Skiftteforvalter i Nordfiord Gi?r vitterligt at aar Christi 1703 den 8 Octobris er Sterfboens angifne Midler eftter Sal. Avd?de Else Rasmusdatter som boede paa dend gaard M?chelbust i Ki?llisdalen udj Davigs Skibreede, N?rv?rende Hendes igienlevende mand Mogens Hansen, og deris Sammenaflede B?rn, nafnlig
1.?tab?J?rgen
2.?tab?Lars og
3.?tab?Hans Mogens?nner, item
4.?tab?Else Mogensdatter hendis Mand Ole Erichsen Humberstad, og
5.?tab?Ingeborg Mogensdatter hendis Mand Joen Erichsen Hougs

Lovligen Registrerede og af tvende u=villige lavrettism?nd Navnlig Poul Gildhammer og Samuel Aardal wurderede, til Creditorerne skeed udleg, og det overblefne mellem Manden og Foranstilte Hans B?rn eftter Loven Skifttet og delt alt Som f?lger

Boens Midler Bestoed udi Eftterskrefne

Stort Qveg etc

S?lf
1 Kvinde S?lf Belte vejer 27 Lod 12 - 2 - 4
1 S?lf ?? 1 - . - . -

Boens Tilstaaende gield uisse
?tab?Rasmus Rasmussen M?chlebust - 2 - . -
?tab?Gunder Hamberstad - 2 - 3 -
??tab?Berette ibid. - 1 - . - .
??tab?Olle Hatlegierd - 1. - 1 -
??tab?Casper Rasmussen M?chlebust - 1 - . -
U=visst
?tab?Mattias Navelsager - 4 - . -
?tab?Poul Gieldbachen - 1 - . -
?tab?Torgiels Friislien - . 1 - . - .
?tab?1 T?nde Tiere - 2 - . - .
Summa Summarum alt forskrefne Boens Midler L?st og Fast visse og u visse gield bel?ber sig til ??. 135 Rdl 4 Mk 5 sk.

Dereftter angavis boens Bortskyldige gield til Eftter skrefne
?tab?Anne Erichs datter 3 ort
?tab?Brihe Simens Datter 1 ort 8 sk
??tab?Joen Erichsen Haus 2 rdl
??tab?Skriverens Salarium 5 rdl
??tab?Stemplet papir 1 rdl
??tab?Skriverens Tiener 4 ort
??tab?Lensmanden for Skifttes tilsigelse 3 ort
??tab?Vurderingsm?nderne 3 ort
??tab?Lars Mosen 4 rdl

?b?Kildeinformasjon:
?/b?Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord, Skifteprotokoll nr. A 2b (1702-1704), Skifteprotokollside, Side 319b-320a
Brukslenke for sidevisning: ?u??/u?


 
dnatre P7534 Møchelbust i Kiøllisdallen, Else Rasmusdatter (P7534)
 
4

M?chelbust i Oldfoden

Peder Clausen Paust, Sorenskriver og Skiftteforvalter udj Nordfiord, gi?r witterligt at aar Christj 1705 den 14. Maij er sterfboens angifne Midler eftter Sl: afd?de ?u??b?Waldemor Hansen?/u??/b? som boede dend gaard M?chelbust i Davigs Skibr. og Oldfods Sogn, N?rv?rende hans eftterlevende Qvinde, ?b?Kari Simens datter?/b? med hendis begierte lavverge dend Dannemanden Martinius F?rde, og deris sammen aflede B?rn, Nemlig:

1.?tab?Hans Waldemordsen Self myndig
2.?tab?Olle Waldemorsen i Bergen - p? hans veigne Olle Monsen Sigdestad
3.?tab?J?rgen Waldemorsen, gift,
4.?tab?Anne Waldemorsdatter - hendis Mand, Martinius F?rde,
5.?tab?Synneve og
6.?tab?Ingeborg Waldemors d?ttre, begge umyndige

Lovligen Registrerede og af tvende u=villige Dannem?nd Nafnlig, Torlef Michelsen Wiig og Christen Sigdestad wurderede til Creditorerne skeed udleg, og det ofverblefne mellem Enchen og B?rnene skifttet og Deelt som f?lger -

(Se detaljer i skannet originalskifte) Her tas med:

Boens Tilstaaende gield
=?tab?Sl: Olle Christgierdsen Mit Isenes Sterfboe: 1mk 8 sk
=?tab?Olle Erichsen Yttre Isene: 1mk 12sk
=?tab?Peder Knudsen Indre Isen: 1mk.

Bak st?r bl.a. f?lgende:

"Hva sig den yngste Datter Ingbor Waldemors Datters Hiemmegiftt og Kl?der angaar som hun med sine andre s?dskende skulde have, da vedstod hendis B?ste Fader Knud Dommestens nu, at han aftalt med hendis sl: Fader meden hand var i levende live, at hand skulle gieve hende der for 13 rdl og 8 s af sine egne midler paa det denne b?r ej skulle lide nogen ufkontering,, hvorfor henne i saamaader nu intet tillegger -
Videre st?r det anf?rt hvordan br?drene mv. skulle s?rge for "hjemmegift" til s?steren Synneve, og hvordan moren skal ivaretas i sin alderdom.

?b?Kildeinformasjon: ?/b?Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord, Skifteprotokoll nr. A 3 (1704-1706), Skifteprotokollside, Side 166b-167a
Brukslenke for sidevisning: ?u??/u?
 
dnatre P7092 Køster, Harald Edvard August (P7092)
 
5

Rexnes i Davigs Skibbrede

Pouel Schonvig Sorenskriver og Skiftteforvalter udi Nordfiord gi?r vitterligt at Anno 1734 den 6: Sept blev Sterboens angivne Midler eftter afgangne Sahl Else Monsdatter, som boede paa den gaard Rexnes i Davigs Skibrede, udi Lensmanden B?rge Midgields overv?relse Lovligen Registrerede og af tvende uvillige Dannem?nd navnlige Rasmus Martnisen Rexnes og Rasmus Torgieldsen Rexnes, vurderede, Nerv?rende hendis igienlevende Mand Lars Pedersen, saa og den Sahl: Qvindes med forrige afd?de Mand aflede 5 b?rn, navnlige

1.?tab?Erich Olsen Humberstad
2.?tab?Abel Olsen Humberstad
3.?tab?Brite Olsdatter giftt med Arne B?e
4.?tab?Else Olsdatter giftt med Ole Larsen Rixnes og
5.?tab?Synneve Olsdatter giftt med Martinus Humberstad

Og eftter at Boens Midler var overseet og taxeret, blev deraf til Creditorerne giort udlegg, og det ?vrige imellem Enchemanden og forbenevnte den Sahl: qvindes b?rn og arvonger skifttet og delt saaledes som f?lger?.
Boens midler bestoed udi eftterskrevne
Stort Qveg etc..

?b?Kildeinformasjon: ?/b?Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord sorenskriveri, Skifteprotokoll A 7 , 1731-1734, oppb: Statsarkivet i Bergen.
?b?Merknader: ?/b?Register bak i protokollen.
?b?Permanent sidelenke: ?u??/b??/u?
?b?Permanent bildelenke: ?u??/b??/u?
 
dnatre P7532 Myklebust, Else Monsdatter (P7532)
 
6

Som min S?n Arne Aamundsen, Borger og Invaaner i Bergen, haver laant og forstr?gt mig Reede penge 25rd 3Mark, segier Fire og Tiuge Rixdahler tre Maark, for hvilche ieg mig have tilki?bt min paaboene og brugende Jordepart udj gaarden Staareim kaldet; alt efter det mig derpaa med delte Ski?de Dattered d 16de Mari 1724 detsom formeld: Saa Reverserer og till forpligter ieg mig hermed inden aar og dag, som er d: 3de Maij an formidende aar = 1725 igien at betahle til bete. Min S?n Arne Aamundsen foromnevnte =25rd 3mark, saa sandt hand de bemelte Penge eij Lngere end til forskrefne tid wil Lade for mig blive beroende; Til bekreftelse have ieg tegnet mit boemerke her neden under, og venligen ombedett de welagtbahre ogwellfornemme Mand Hr Jacob Olsen og Anders Rasmusen Waage denne Revers med mig til Witterlighed at under skrive og forseigle.

Staareim d 22de Martj 1724
Rasmus Arnesens boemerke.

Effter at denne Revers Lydelig for Rasmus Arnesen var bleven opl?st, underskrives till vitterlighed

Jaccob Olsen Anders Rasmusen Waage

Publiceret til Tings udj Eids og Hordningdalen Skibbrede paa den gaard Schibbenes d. 10 Julij 1730 og derom udj Protocollen follio 253 anteignet, saa og udj gienpartsbogen pag: 562 ord eftter ord indf?rt.

Testes P Schonvig


Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord, Pantebok nr. II.B.a.3 (1723-1733), Pantebokside, Side 564-565
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20071008840722
 
dnatre P7547 Staareim, Aamund Arnesen (P7547)
 
7
Store Norske Leksikon Berent Johan Beyer Friele

Forretningsmann. Foreldre: Forretningsmann Berent Friele (1862–1902) og Dagny Stockfleth Høegh Beyer (1869–1963). Gift i Rio de Janeiro, Brasil 29.12.1920 med Jenny Müller Camps (29.12.1897–januar 1985), datter av konsul og kjøpmann Edvard Müller og Jenny Camps. Sønnesønn av Herman Friele (1838–1921); dattersønn av Fredrik Beyer (1827–1903); fetter av Harald Beyer (1891–1960).

Berent Friele var USAs største kaffeimportør og virket som Nelson A. Rockefellers rådgiver i internasjonale spørsmål. Han høstet stor anerkjennelse for sin innsats som “USAs faste uoffisielle ambassadør i Brasil”.

Frieles far var fra 1898 medeier i firmaet Berent Friele & Sønner, et av de ledende grossistforetak i Bergen med kaffe fra eget brenneri som en av de viktigste artiklene. Faren døde allerede 1902, og unge Berent var eslet til en toppstilling i familiefirmaet, som hadde importert kaffe siden 1854. Han skulle i sitt yrkesaktive liv komme til å stelle mye med kaffe, men ikke i familiefirmaet.

Etter endt skolegang drog Berent Friele til Hamburg 1912, fullførte sin handelsutdannelse der og arbeidet på kontoret til et firma i kaffebransjen. Under den første verdenskrig gikk ferden til Brasil, og etter en kort tid i et tysk kaffefirmas tjeneste etablerte han sitt eget kaffefirma i Santos. Her skaffet han seg sine omfattende kunnskaper om kaffedyrking, kvalitetsbedømmelse av råvaren og internasjonal kaffehandel.

Det gylne øyeblikk i Frieles karriere kom 1918, da han under et besøk i New York kom i kontakt med den største amerikanske kjedeforretningen i kolonialbransjen, The Great Atlantic and Pacific Tea Company (A&P). Etter først å ha fått i oppdrag å forestå innkjøpene av kaffe i Santos for denne kjeden, ble han 1919 ansatt i et av datterselskapene. Han grunnla American Coffee Corporation (ACC) og opprettet kontorer for selskapet i store deler av den kaffeproduserende verden. Fra 1924 var han leder av ACCs hovedkontor i New York, to år senere ble han generaldirektør og visepresident i selskapet, og fra 1929 var han selskapets president og visepresident i morselskapet, A&P.

I begynnelsen av 1930-årene hadde A&P 16 000 utsalgssteder i USA og Canada. Særlig sterkt stod kjeden på østkysten av USA. Som leder av ACC importerte han 15 % av USAs kaffeforbruk, dvs. 5 % av verdensforbruket. Berent Friele var på dette tidspunkt verdens største kaffekjøper. Etter den annen verdenskrig avsluttet han sin karriere i American Coffee Corporation, og han tok ikke imot tilbudet, som han etter sigende fikk på sine eldre dager, om å bli president i A&P.

Friele gjorde en stor innsats for å styrke forbindelsene mellom USA og de latinamerikanske statene, særlig Brasil. Fra 1934 var han president i American Brazilian Association. Hans posisjon i Brasil gjorde ham til en effektiv døråpner, noe også Norge nøt godt av i forhandlingene om clearingavtalene med Brasil i 1930-årene, som innebar bytte av kaffe mot norsk klippfisk. Som direksjonsmedlem i Det norske handelskammer i New York kunne han yte norsk næringsliv mange tjenester. Han spilte også en viktig rolle i organiseringen av samarbeidet mellom de kaffeproduserende landene som i løpet av mellomkrigstiden ledet frem til et prisstabiliserende kvotesystem.

Kontakten på topplanet i Brasil klarte Friele å bevare på tross av regimeskiftene som fulgte av de hyppige politiske omveltningene i landet. Hans intime kjennskap til Latin-Amerika, først og fremst til Brasil og Colombia, og hans omfattende kontaktnett gjorde ham til en viktig rådgiver ved utformingen av USAs latinamerikapolitikk. Allerede 1940 tok han permisjon fra forretningen for å tjenestegjøre hos Nelson A. Rockefeller i Federal Office of Inter-American Affairs. Dette ble innledningen til et tett og livslangt samarbeid mellom de to.

Fra 1946 viet Friele hele sin tid til ulike organisasjoner som skulle fremme forståelse og samarbeid mellom USA og statene i Latin-Amerika og dels også yte utviklingsbistand. Flere av disse organisasjonene var etablert og finansiert av Rockefeller-brødrene. Da Rockefeller ble valgt til guvernør i New York 1958, knyttet han Berent Friele til seg som rådgiver i internasjonale spørsmål. Den posisjonen hadde han i hele Rockefellers tid både som guvernør og som USAs visepresident. Friele var også medlem av Council on Foreign Relations, som i en lang periode etter den annen verdenskrig hadde en innflytelsesrik rolle i utformingen av USAs utenrikspolitikk.

Berent Friele fikk flere utmerkelser både i USA og Brasil. 1932 ble han ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden “for hans fortjeneste for Norges deltagelse i vinterolympiaden i Lake Placid 1932”. Kilder og litteratur

A. H. Wiesener: Stamtavle over slekten Friele, Bergen 1934
O. Delphin Amundsen: Den kongelige norske Sankt Olavs Orden 1847–1947, 1947
T. Grønlie (red.): Friele 200 år 1799–1999, Bergen 1999
kirkebøkene fra Bergen i Digitalarkivet
 
dnatre P2068 Friele, Berent Johan Beyer (P2068)
 
8
Store Norske Leksikon Berent Johan Beyer Friele

Forretningsmann. Foreldre: Forretningsmann Berent Friele (1862–1902) og Dagny Stockfleth Høegh Beyer (1869–1963). Gift i Rio de Janeiro, Brasil 29.12.1920 med Jenny Müller Camps (29.12.1897–januar 1985), datter av konsul og kjøpmann Edvard Müller og Jenny Camps. Sønnesønn av Herman Friele (1838–1921); dattersønn av Fredrik Beyer (1827–1903); fetter av Harald Beyer (1891–1960).

Berent Friele var USAs største kaffeimportør og virket som Nelson A. Rockefellers rådgiver i internasjonale spørsmål. Han høstet stor anerkjennelse for sin innsats som “USAs faste uoffisielle ambassadør i Brasil”.

Frieles far var fra 1898 medeier i firmaet Berent Friele & Sønner, et av de ledende grossistforetak i Bergen med kaffe fra eget brenneri som en av de viktigste artiklene. Faren døde allerede 1902, og unge Berent var eslet til en toppstilling i familiefirmaet, som hadde importert kaffe siden 1854. Han skulle i sitt yrkesaktive liv komme til å stelle mye med kaffe, men ikke i familiefirmaet.

Etter endt skolegang drog Berent Friele til Hamburg 1912, fullførte sin handelsutdannelse der og arbeidet på kontoret til et firma i kaffebransjen. Under den første verdenskrig gikk ferden til Brasil, og etter en kort tid i et tysk kaffefirmas tjeneste etablerte han sitt eget kaffefirma i Santos. Her skaffet han seg sine omfattende kunnskaper om kaffedyrking, kvalitetsbedømmelse av råvaren og internasjonal kaffehandel.

Det gylne øyeblikk i Frieles karriere kom 1918, da han under et besøk i New York kom i kontakt med den største amerikanske kjedeforretningen i kolonialbransjen, The Great Atlantic and Pacific Tea Company (A&P). Etter først å ha fått i oppdrag å forestå innkjøpene av kaffe i Santos for denne kjeden, ble han 1919 ansatt i et av datterselskapene. Han grunnla American Coffee Corporation (ACC) og opprettet kontorer for selskapet i store deler av den kaffeproduserende verden. Fra 1924 var han leder av ACCs hovedkontor i New York, to år senere ble han generaldirektør og visepresident i selskapet, og fra 1929 var han selskapets president og visepresident i morselskapet, A&P.

I begynnelsen av 1930-årene hadde A&P 16 000 utsalgssteder i USA og Canada. Særlig sterkt stod kjeden på østkysten av USA. Som leder av ACC importerte han 15 % av USAs kaffeforbruk, dvs. 5 % av verdensforbruket. Berent Friele var på dette tidspunkt verdens største kaffekjøper. Etter den annen verdenskrig avsluttet han sin karriere i American Coffee Corporation, og han tok ikke imot tilbudet, som han etter sigende fikk på sine eldre dager, om å bli president i A&P.

Friele gjorde en stor innsats for å styrke forbindelsene mellom USA og de latinamerikanske statene, særlig Brasil. Fra 1934 var han president i American Brazilian Association. Hans posisjon i Brasil gjorde ham til en effektiv døråpner, noe også Norge nøt godt av i forhandlingene om clearingavtalene med Brasil i 1930-årene, som innebar bytte av kaffe mot norsk klippfisk. Som direksjonsmedlem i Det norske handelskammer i New York kunne han yte norsk næringsliv mange tjenester. Han spilte også en viktig rolle i organiseringen av samarbeidet mellom de kaffeproduserende landene som i løpet av mellomkrigstiden ledet frem til et prisstabiliserende kvotesystem.

Kontakten på topplanet i Brasil klarte Friele å bevare på tross av regimeskiftene som fulgte av de hyppige politiske omveltningene i landet. Hans intime kjennskap til Latin-Amerika, først og fremst til Brasil og Colombia, og hans omfattende kontaktnett gjorde ham til en viktig rådgiver ved utformingen av USAs latinamerikapolitikk. Allerede 1940 tok han permisjon fra forretningen for å tjenestegjøre hos Nelson A. Rockefeller i Federal Office of Inter-American Affairs. Dette ble innledningen til et tett og livslangt samarbeid mellom de to.

Fra 1946 viet Friele hele sin tid til ulike organisasjoner som skulle fremme forståelse og samarbeid mellom USA og statene i Latin-Amerika og dels også yte utviklingsbistand. Flere av disse organisasjonene var etablert og finansiert av Rockefeller-brødrene. Da Rockefeller ble valgt til guvernør i New York 1958, knyttet han Berent Friele til seg som rådgiver i internasjonale spørsmål. Den posisjonen hadde han i hele Rockefellers tid både som guvernør og som USAs visepresident. Friele var også medlem av Council on Foreign Relations, som i en lang periode etter den annen verdenskrig hadde en innflytelsesrik rolle i utformingen av USAs utenrikspolitikk.

Berent Friele fikk flere utmerkelser både i USA og Brasil. 1932 ble han ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden “for hans fortjeneste for Norges deltagelse i vinterolympiaden i Lake Placid 1932”. Kilder og litteratur

A. H. Wiesener: Stamtavle over slekten Friele, Bergen 1934
O. Delphin Amundsen: Den kongelige norske Sankt Olavs Orden 1847–1947, 1947
T. Grønlie (red.): Friele 200 år 1799–1999, Bergen 1999
kirkebøkene fra Bergen i Digitalarkivet
 
dnatre P2068 Friele, Berent Johan Beyer (P2068)
 
9
Kildeinformasjon: Bergen fylke, Bergen by, Dødsfallsprotokoll 13 , 1921-1924, oppb: Statsarkivet i Bergen.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/27863/20/
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090611340020.jpg
 
dnatre P1952 Beyer, Gudny de Fine von Krogh (P1952)
 
10
Kildeinformasjon: Bergen fylke, Bergen by, Dødsfallsprotokoll 13 , 1921-1924, oppb: Statsarkivet i Bergen.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:sk_read/27863/20/
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090611340020.jpg
 
dnatre P1952 Beyer, Gudny de Fine von Krogh (P1952)
 
11
Skiftebrevet finst ikkje, men er nemnd i Protokoll for Overformynderiet i Nordfjord:

Formynder,
J?rgen Waldemorssen M?chlebust effter Skifftebref af Dato - 17 April: 1722: og arvebogen fol: 316: for tvende af sine d?ttre, nemlig:
- Kari J?rgensdatter for 8rd 5ort 9sk: {Denne pige blef siden gifft med Knud Anderssen Midtiisse
- Christi J?rgensdatter for 8rd 5ort 9sk. {Denne pige blev siden gifft med Guttorm Endahl som siden fich rigtighed for hendes midler,) 
dnatre P7554 Første kone (P7554)
 
12
Vi har ingen spor som peikar p? kvar Hans kom fr?. Vi m? tru at far hans heitte Ole/Olaf. B?de Hans og Oluff (Olaf/Ole) er vanlige namn i Nordfjord. Kombinasjonane Hans Olsen eller Ole/Olle/Oluff/Hansen har vi mange stader b?de i Nordfjord og andre stadar i omr?det.

Vi veit at mange fr? indre Nordfjord busette seg ute ved kysten p? grunn av fiskeria, men ?yane n?r Hornelen l?g ogs? midt i skipsleia mellom Bergen og Nord Noreg. Her kunne b?tane s?kte hamn f?r dei skulle passere det berykta Stadhavet. P? RugRugsund?ya og andre stader langs skipsleia var det etablert handelsstader, og vi hadde og handel med folk fr? Skotland og dei gamle norske ?yane vest i havet. Vi veit at mange fr? Skotland og dei tidligare norske ?yane slo seg til p? Vestlandet, i somme h?ve p? grunn av krig og ufred p? dei britiske ?yane. Det var og fleire skottar som dreiv handel i Bergen i konkurranse med Hanseatane, noko som var sv?rt lite popul?rt hos dei sistnemnde. Hanseatane s?rga for at skottane fikk eit d?rleg ord p? seg. Slutten av 1500-talet som er tida d? Hans vart f?dd, var midt under dansketida, og dei fleste embetsfolka og prestane i Norge var for ein stor del fr? Danmark eller Hansa-omr?da fr? Amsterdam til dei baltiske statane.

I skattemanttalet fr? 1563 vert det nemnt 5 personar som heiter Hans og som betalar skatt:
Hans i Riisdall (Ryssdal) og Hans p? Andenes i Gloppen skipreide, Hans p? Bi?rlouff (Bj?rlo) og Hans i Indre Daouigh (Indredavik) i Eidtzfiordtt prestegieldt (Eid), og ein Hans p? Frandzous. " Frandzous" - Frants Os st?r oppf?rt mellom Grod?s og Skarstein. Ein av desse kan v?re ein farfar til Hans i Klubben, men n?rleiken til Sunnfjord gjer at dette vert spekulasjonar.

Hans er nemnd i tingboka for Nordfjord:

Anno 1642: dend 14 Aprilis bleff sagetingh holden paa Nore:

"Fougden Eschede Hans Klubben, Jacob och J?rgen lille dauigen, for Ruscherj och Slagsmaall dj haffuer
hafft med Oluff i bachen, berette deiris Fader Oluff Jacobsen, att forrige Fougett Nils Harbo haffde
effterlatt sagen, dog att hans s?nner Jacob, och J?rgen schulde staa vdj Gabstoch huilcht Peder laurtzen
och war tilfreds med."

Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord, Tingbok nr. A 1 (1641-1645), Rettsprotokollside, Side 50
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/rg20090514610374

Her var alts? Hans innblanda i slagsm?l med Ola Davikbakke, saman med br?drene Jakob og J?rgen Lille-Davik
Dette skal ha skjedd i 1634.

I listene over koppskatten 1645 er antalet f?rekomster av Hans heile 74. Her er Hans Klubben nemnd saman med Anne "quinden" og Jacob Hansen, "b?rn".

20 ?r etter, i 1666 er sonen, Jacob, brukar av Klubben, og faren, Hans, er oppf?rd som "husmann".

Klubben hadde i 1666 to oppsitjarar, Jacob, 40 ?r gamal, og Thore, 30 ?r gammel. I manntalet er nemnde 2 s?ner, Oluff Thorsen (alder ikke oppgitt) og Oluff Jacobsen, 7 ?r gammel. Garden hadde 2 husmenn, Hans Olsen, 69 ?r gammel, og Daniel Olsen, 60 ?r gammel. Klubben er kalla "halv?deg?rd". Bruksskyld for Jacob var 0,5 pund fisk, og for Thore 0,45 pd. fisk, alts? var bruka noks? like i fodnad.

N?r Daniel og Hans er kalla "husmenn" i 1664, betyr dette i praksis at dei var "pensjonerte" som b?nder/brukarar av Klubben, og bruka var tekne over av s?nene, Jacob Hansen p? det eine og Thore Danielsen p? det andre.

DNA-spor tyder p? slektskap p? F?rde i Volda, med mulig ane Randall fr? Skotland. Det ligg f?re identisk Ydna mellom min farsgrein, og ein Hallkjelsvik i Volda, men dette er nok heller tvilsomt sidan v?rt Y-DNA og etterkomarar etter Litle John Randell er forskjellige. V?rt tilh?rer gruppe R1b, medan Randell tilh?yrer gruppe I..

Klubben on the Bremanger Island had to farmers in 1666: Jacob, 40 y.o., and Thore, 30 y.o. In the Census is mentioned two sons, Oluff Thorsen (no age given) and Oluff Jacobsen, 7 y.o.

The farm had two "husmenn", Hans Olsen 69 years old, and Daniel Olsen, 60 years old. Ususally this is an expression used for a cotter, or a person leasing house or land, but in this case the two are retired farmers who have given away their property to their sons on conditions to have whatever they needed for living the rest of their lives. This was a common deal and sort of a life insurance or rather "pension". <-> 
dnatre P4718 Selmer, Alida Margaretha (P4718)
 
13 - Programleder: Steinar BRAUTESET Dr phil Edvard Beyer utnevnt til professor i litteraturhistorie ved Oslo Universitet i Statsråd i dag. Født 1920, sønn av professor Harald Beyer ved Bergen Universitet. Edvard BEYER (mv): Begynte å lese nokså sent. Doktorgraden på Hans E Kinck som interesserte sterkt. Metodespørsmålet i litteraturhistorisk forskning. Stridsspørsmålene overdimensjonert, kanskje særlig utenfor Universitetet. De store forgjengere i stillingen. Cath Bang, Gerhard Gran, Francis Bull, deres verker og forskningsvirksomhet som har gjort litteraturhistorien populær. dnatre P2171 Beyer, Edvard Freydar (P2171)
 
14 - Programleder: Steinar BRAUTESET Dr phil Edvard Beyer utnevnt til professor i litteraturhistorie ved Oslo Universitet i Statsråd i dag. Født 1920, sønn av professor Harald Beyer ved Bergen Universitet. Edvard BEYER (mv): Begynte å lese nokså sent. Doktorgraden på Hans E Kinck som interesserte sterkt. Metodespørsmålet i litteraturhistorisk forskning. Stridsspørsmålene overdimensjonert, kanskje særlig utenfor Universitetet. De store forgjengere i stillingen. Cath Bang, Gerhard Gran, Francis Bull, deres verker og forskningsvirksomhet som har gjort litteraturhistorien populær. dnatre P2171 Beyer, Edvard Freydar (P2171)
 
15 - Programleder: Steinar BRAUTESET Dr phil Edvard Beyer utnevnt til professor i litteraturhistorie ved Oslo Universitet i Statsråd i dag. Født 1920, sønn av professor Harald Beyer ved Bergen Universitet. Edvard BEYER (mv): Begynte å lese nokså sent. Doktorgraden på Hans E Kinck som interesserte sterkt. Metodespørsmålet i litteraturhistorisk forskning. Stridsspørsmålene overdimensjonert, kanskje særlig utenfor Universitetet. De store forgjengere i stillingen. Cath Bang, Gerhard Gran, Francis Bull, deres verker og forskningsvirksomhet som har gjort litteraturhistorien populær. dnatre P2171 Beyer, Edvard Freydar (P2171)
 
16 ? Kristian Frederik Nikolej Selmer 8/11-1839 København dnatre P5517 Selmer, Christian Frederik Nicolay (P5517)
 
17 ??

Kildeinformasjon: Bergen fylke, St. Jørgens Hospital, Ministerialbok nr. A 2 (1766-1814), Kronologisk liste 1769, side 12.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=8743&idx_id=8743&uid=ny&idx_side=-14
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070418610715.jpg 
dnatre P7 Beyer, Absalon Larsen (P7)
 
18 ?b?

Hen?en i Davigs Schibreede?i?
?/b??/i?
Peder Clausen Paust Sorendskriver og Skiftteforvalter udi Nordfiord Gi?r vitterlig
At aar Christi 1706 dend 18 October er Sterboens angifne midler eftter sl: avd?de ?b?Olle Jacobsen?/b? som boede paa dend gaard ?b?Hen?en?/b? i Davigs Skibbred, N?rv?rende hans igienlevende Qvinde ?b?Dorethe Olsdatter?/b? med hendis begierte Lougverge ?ldste S?n Anders Olss Giedsdal, og deres sammen aflede b?rn nemlig bemelte

1.?tab?Anders Olss Giedsdal
2.?tab?Olle Olss 19 aar gl
3.?tab?Abraham Olss 18 aar
4.?tab?Olle Olsen 13 aar
5.?tab?Britte Ols datter hendis mand Lars Ifverss M?chlebust i Gullen, og
6.?tab?Anne Olsdatter 15 aar gammel

Lovligen registrerede af tvende og u= villige dannemend nafnelig Hans Larss Glad og Andreas Augustinussen Haugedal vurderede, til Vretitorerne taed uleg, og det ?frige mellem moderen og b?rnene skifttet og delt som f?lger.

Boens Midler Bestoed udi Efterschrefne
????????????.
Boens Tilst?ende gield-
Bartolomeus Dom?j i Hafnen 2 rdl 3 ort 8 sk
Jacob Tidemands. ????.. .- 1 ort 8 sk
Boets midler var totalt p? 82 daler 2 ort 12 skilling.

Dernest Angafves boens skyldige gjeld til eftterschrefne:
- J?rgen Jobssen i Bergen - 1 - 1
- Abraham Knudss Rugsund fordrer eftter stiftsskriverens afregning af 29 Ma? 1696 at hannem dend tid hand var ? til gode for gl. Olle Hen?en og hans hustru deris .. ? 2 rdl.
- Anne Glad - 2 ort - 2 sk
- Skriverens Salarium 3 rdl 3 ort
- Stemplet papir 3 ort
- Skriverens Tiener 2 ort
- Lensmanden for skifttes ti,, 3 ort
- Begge vurderingsmendene 2 ort
Etc.

Sum gjeld og omkostninger: 11 rdl. 2 ort 2 sk.

Arvingene:
Eldste s?nn, Anders Olsen og eldste datter Brite Olsdatter hadde f?tt sin arvelodd som medgift n?r de giftet seg.

Enken Dorethe Ols Datter for sin hustruelod 37 rdl 3 ort 8 sk


?b?Kildeinformasjon: ?/b?Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord sorenskriveri, Skifteprotokoll A 3 , 1704-1706, oppb: Statsarkivet i Bergen.
?b?Merknader: ?/b?Register 1704 fol. 84, 1705 fol. 274, 1706 fol. 380.
?b?Permanent sidelenke: ?u??/b??/u?
?b?Permanent bildelenke: ?u??/b??/u?

Boets midler var totalt p? 82 daler 2 ort 12 skilling.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24218/380

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081127690572.jpg
 
dnatre P4701 Kreyberg, Severine (P4701)
 
19 ?b??i?

?/i?Klubben i Davigs Schibreede?i?
?/b??/i?
Peder Clausen Paust, sorenskriver og skofteforvalter udi Nordfiord, gj?r vitterlig at ?r Christj 1705 den 31 Marty, er sterboens angivne midler etter salig avd?de Jacob Hansen som bodde p? g?rden Klubben, n?rv?rende hans etterlevende kvinne Karj Tors Datter med hennes begjerte lagverge, eldste s?nn Olle Jacobsen Hen?en, og deres sammen avlede barn,

1.?tab?benevnte Olle Jacobssen Hen?en
2.?tab?Hans Jacobssen Klubben
3.?tab?Tore Jacobsenn, utenlands, p? hans vegne hans broder Hans Jacobsen Klubben
4.?tab?Sissele Jacobsdatter, hennes mann Rubert Rasmussen Gangs?en,
5.?tab?Ellen Jacobs Datter hennes mann Rasmus Eliassen Falchevig,

alle myndige, Lovlig registrert, og vurdert av to uvillige Dannem?nd, namelig Hans Larssen Glad og Samson Bentssen Hunskaard, til kreditorene tat utlegg og det overblevne mellom enken og barna skiftet og delt som f?lger:

etc-

Boets verdi taksert til 34 rdl 3 ort 4 sk.



?b?Kildeinformasjon: ?/b?Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord sorenskriveri, Skifteprotokoll A 3 , 1704-1706, oppb: Statsarkivet i Bergen.
?b?Merknader: ?/b?Register 1704 fol. 84, 1705 fol. 274, 1706 fol. 380.
?b?Permanent sidelenke?u??/b?<: http://arkivverket.no/URN:sk_read/24218/100/>?/u?
?b?Permanent bildelenke: ?u??/b??/u?
 
dnatre P4706 Wessel, Anne Margrethe (P4706)
 
20 ?b??i?

M?chelbust i Ki?lisdallen udj Davigs Skibb:?u??sup?rd?/u??/sup?
?/b??/i?
Peder Clausen Paust Sorenskriver og Skiftteforvalter udi Nordfiord, Gi?r vitterlig at aar Christi 1705 d: 15 Aprilis er Sterfboens angifne Midler eftter Shl. Afd?de Mons Hansen som boede paa dend gaard M?chelbust i Ki?llisdallen udj Davigs Skibbrd: N?rv?rende hans igiemlevende B?rn, Nafnl:
1.?tab? J?rgen Monsen
2.?tab? Lars Monsen i Bergen, paa hans veigne Anders Hansen M?chelbust
3.?tab? Hans Mogensen
4.?tab? Item Else Mogens datter, hendis Mand Olle Erichsen Humberstad. Og
5.?tab? Ingeborg Mogens datter, hendis mand Joen Erichsen Haugs,

alle myndige. Lovligen Registrerend og af tvende u=villige Dannem?nd Nafnlig Hans Larsen Glad og J?rgen Noesen Rexnes vurderede, til Creditorerne Gied udleg, og det ovferblevne mellom dend sl: Mands B?rn skifttet og Deelt alt som f?lger; -

Boens Midler Bestoed udi Efterschrefne,

?u? Stort Qveg

?/u? = 1 R?d hornit koe hvid om hovet
= 1Hvid koe Sort om halsen med n?glet horn
Etc?????.

?u? S?lf.
?/u? = 1 Kvinde S?lf Belte = 27 lod 2 -12 Verdi: 12 rd 2 ort 4 sk

?u? Jordegods.
?/u? = 22 ? Mk Sm?rs Leje udj Alsager som Abel ibid: bruger

Boens Tilstaaende Gield

?tab? Bertine Humberstad
?tab? Olle Hatlegierd
?tab? Casper Rasmussen M?chelbust
?tab? Olle Andersen M?chelbust
?tab? Joen Olsen Haugs
?tab? Erich Humberstad
?tab? Rasmus Andersen M?chelbust
?tab? Iver Mattias Navelsager
?tab? Poul Gieldbachen
?tab? Rasmus Ervigsetter

Summa sumarum boens Midler, l?st og fastmed tilst?ende gjeld: 78 rd 2 ort 1 s

Dernest angives Boens bortskyldige gield til eftterskrefne:

?tab? Gaardens aabod - 2 ort 2 sk
?tab? Hr. Claus Frimand for den salig Mands ligpregen med mer 2 - 5- 8
?tab? Prestegaards aaboed
?tab? Anna Glad
?tab? Hans Lund
?tab? Joseph Eltvig
?tab? Augustinus Davignes
?tab? Harmand Heltmand
?tab? Hans S..sen, Tienstel?n
?tab? Christi Anders Datter, ligesaa
?tab? Else Ols Datter Ligeledes tienstel?n
?tab? Anne Gundersdatter
?tab? Ifver Johannessen
?tab? J?rgen N?sdall
?tab? J?rgen Mogensen for Sv?ebe schiorte
?tab? Olle Humberstad for Sv?ebe Lagen
?tab? J?rgen og Hans Mogens S?nner for ?l og brendevin
?tab? Hans Mogensen
?tab? Sunneve Aardallen
?tab? Joen Thorstensen (?)
?tab? Anne Josephs Datter Otteren
?tab? Olle Clemmetsen
?tab? Lars Mogensen i Bergen
?tab? Skriverens Salarium
?tab? Stemplet papir
?tab? Lensmanden for Skifftes tilsigelse
?tab? Skriverens Tiener
?tab? Begge vurdeingsmenderne
?tab? Lensmand Krog

Summa Summarim Gield og omkostninger 26 Rdl 3 ort 1 sk.

Deretter opplistes fordelingen av boet mellom kreditorer og arvingene.

?b? Kildeinformasjon: ?/b? Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord sorenskriveri, Skifteprotokoll A 3 , 1704-1706, oppb: Statsarkivet i Bergen.
?b? Merknader: ?/b? Register 1704 fol. 84, 1705 fol. 274, 1706 fol. 380.
?b? Permanent sidelenke: ?u??/b?
?/u?
?b? Permanent bildelenke: ?u??/b? ?/u?
 
dnatre P7533 Kjøllesdal, Mogens Hansen (P7533)
 
21 ?b??i?

Staarem i Eids Skribbred
?/b??/i?
Pouel Schonvig Sorenskriver og Skifteforvalter udi Nordfioerd Gi?r vitterlig at Anno 1729 den 5te December flef boens felles midler, som Aamund Arnesen Staarem udj Eids Skibbrede, som tillige med sin qvinde Barbra Guttormsdatter for tyverier eer bleven sigted og beskylt, udj lensmanden Didrich Madsens, paa Kongelig Majts Fogede Signr. Hans Rues vegne, hans overv?relse, lovligen Registrerede og af tvende uvillige Dannem?nd navnlige Guttorm Staarem og Hans Rasmusen Staarem vurderede, og Derimod den med hengende gield anteignet og Ligvideret saaledes som f?lger:
Boens Midler Bestoed udj Eftrerskrefne:

Stort Qveg etc.

Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord, Skifteprotokoll nr. A 6 (1727-1731), Skifteprotokollside, Side 402b-403a
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20081128610401 
dnatre P7547 Staareim, Aamund Arnesen (P7547)
 
22 ?b??i?Tippen i Eids Schibreede
?/b??/i?Kung. Majst:s bestalter Sorenskriver og Skiftte Forva?ter udj Nordfiord
Peder Clausen Paust gj?r vitterlig at Anno 1701 den 5. oktober, er d?dsboet etter salig Karen Knudsdatter Tipeen, n?rv?rende den salig kvinnes etter levende mann, Guttorm Stephensen, og deressammen avlede barn, nemlig
1.?tab?Datteren Kari Guttormsdatter, hennes mann Rasmus B?rresen Tippe. Og
2.?tab?Barbra Guttormsdatter ugift.
Lovlig registrert og vurdert av 2 uplettede oppnevnte vurderingsmenn ved navn Olle Olsen N?sdal og Endre Steenbi?rsen ibid,


?b?Kildeinformasjon: ?/b?Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord sorenskriveri, Skifteprotokoll A 2a , 1701-1703, oppb: Statsarkivet i Bergen.
?b?Merknader: ?/b?Fol. 1-189. Register 1701 fol. 104.
?b?Permanent sidelenke: ?/b?http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/24216/59
?b?Permanent bildelenke: ?u??/b??/u? 
dnatre P7543 Myrold, Kari Knudsdatter (P7543)
 
23 ?b??i?Tippen i Eids Scibreede
?/b??/i?
Peder Clausen Paust, sorenskriver og skifteforvalter i Nordfjord gj?r kjent at ?r Christi 1705 den 4. november, er d?dsboets angivne midler etter salig avd?de ?b?Gutorm Stephensen ?/b?som bodde p? g?rden Tippem i Rids skibreede, n?rv?rende hans gjenlevende barn, nemlig

1.?tab?Karen Gutormsdatter, hennes mann Rasmus B?rresen Tippen og
2.?tab?Barbra Gutormsdatter, hennes mann Aamund Starum.

Lovlig registrert og vurdert av to uplettede Dannemend, nemlig Erich Pedersen L?chen og Olle Jacobsen Lie, til kreditorene gitt utlegg, og det overblevne mellom den salig manns barn skiftet og delt som f?lger:

Boens Midler Bestoed udi Efterschrefne,
?tab?Stort Queg
?tab?Faar
?tab?Gieder
?tab?Kaaber
?tab?Tinn
?tab?Messing
?tab?Malm
?tab?1 Malm bordring med 3de knapper under
?tab?Jernfang
?tab?Senge Kl?der
?tab?Dens Sahl. Mands Gang Kl?der
?tab?Tr?vahre
?tab?StenT?j og Glas
?tab?Korn

?tab??u?Jordegods:

?/u?-?tab?4 Marks Sm?rs leje udj Kaarstad, Indvigs sogn som Jacob bruger, Rasmus Tippen bekommer med sin kone Kari Gutormsdatter ?

?i?Summa Summarum alle Forskrefne Boens Midler bel?ber sig til 32Rdl. - . -
?/i?
Dernest avgavis Boens Bortskyldige gield
?b?Kildeinformasjon: ?/b?Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord sorenskriveri, Skifteprotokoll A 3 , 1704-1706, oppb: Statsarkivet i Bergen.
?b?Merknader: ?/b?Register 1704 fol. 84, 1705 fol. 274, 1706 fol. 380.
?b?Permanent sidelenke: ?u??/b??/u?

?b?Permanent bildelenke: ?u??/b??/u? 
dnatre P7544 Tippen, Guttorm Stephensen (P7544)
 
24 ?u?
Sammendrag:?/u? Erik Jonss?n, Sogneprest i Vik i Nordfjord, og fire andre M?nd erkjende, at de overvare et Arveskifte mellem Sjurd og Thore Jonss?nner og deres S?ster Sunnive, hvorved denne blev udl?st af alt Jordegods i Rand, S?ten og Sund; Arven var falden efter Faderen Jon Simonss?n, og Skiftet, hvorved S?steren fik lige med Br?drene, samtykkedes af hendes Husbonde og S?nner samt hendes Moder Elin Sjurdsdatter.

?u?Kilde:?/u? Efter Afskr. p. Papir fra Slutn. af 16de Aarhundrede, tilh?rende Rasmus Eliassen i Aaland i Indviken. 3 paatrykte Voxsegl. (Se Breve nedenfor af17 Mai 1534 og 14 Mai 1542).

Nummer: 117.

?u?Dato: 13 Juni 1490. Sted: Vik [Nordfjord.]?/u?

Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollum mannum som dete Breff see oc h?re Kiendis ?rick Jons?n Sognepr?st i Vick i Nordfjord, Simon Bords?n, Haldor ?llings?n og Elleff Steners?n, Simon Siurds?n med Gud oc sina Kundgiorde medt det(e) vort opne breff at wij wore der itt (dvs ihia) sage oc h?rde paa at Siurd Jons?n oc Tore Jons?n oc Synniffue ?gen syster deris skiffte arffue effter fader deris Jon Simons?n, hans siell naadig ?rlig oc mandelig som huer mand vel adn?gede med raad oc Samt?cke Ellin Siurdsdotter egen moder deris baade lite oc m?cket l?st oc fast, l?ste de for nemder br?dre Siurd oc Tore S?ster sin fornemde Synniffue aff alle Jordegodtz baade i Rand, Setten, i Sund oc i alle andre ?de Jorde som paa hendis lutt, oc med raad oc Samtycke egen bonde hendis i fra sig oc baade hennis s?nner Laris Rott oc deris ia oc samtycke, saa at hun vell adn?gis oc aldrig der paa

b.XVIII s.107 ?tab?tale, Kiendes oc fornemde Synnoffue at hun haffuer opboritt f?rste penninge oc sidste oc all der imellom som i iord ?re er xxx ki?rlag i gode penninge vell met som hende vell adn?ge oc deris fyllist oc giorde hende lig wed een broder i alle skipte som alle well adn?gies, Thiill Sanningen her om sette wij wore Jnd- seylle for dette Breff som giort waar Syndagen nest for S: Bot- tolffs dag Anno Domini mcdlxxxx At dette er en Copie wdaff itt gammeltt welbeseglede Breff liudendis ord fraa ord som fortt staar, vinner wij effterne h: Jens Siffuerszen, Cappellan i Jnduigs gield, Jsaack Olsen paa Hilden oc Helie Arneszen paa Hegdall med wore indsegler her wndertrycte. (Haand fra Slutn. af 16de Aarh.).

Tillegg: Bagpaa: Anno 1610 denn 16. Nouemb: lest paa steffne stoffue paa Szeme och Torger R?g er l?ben fraa Rettenn, - Anno 1611 denn 13. Marcj lest for 6 szornne mend paa Szemme. 
dnatre P5390 Muus, Maren Christiane Alette (P5390)
 
25 ?u?F?renamn Farsnamn Stilling ?tab?Kj?nn ?tab?Skatt ?tab?Gard ?tab?Sokn ?tab?Skipreide ?tab?Prestegjeld ?tab?Side?/u?
Hans ?tab?Eldteuigh ?tab??tab?m ?tab?viij s. ?tab?Eldteuigh ?tab?Rogsund Sogen ?tab?Dauig Schibredtt ?tab?Dauig 59b
Kristi ?tab??tab? quinden ?tab?k ?tab?viij s. ?tab?Eldteuigh ?tab?Rogsund Sogen ?tab?Dauig Schibredtt ?tab?Dauig 59b
Mogens ?tab?Hans.*B?rn ?tab?m ?tab?viij s. ?tab?Eldteuigh ?tab?Rogsund Sogen ?tab?Dauig Schibredtt ?tab?Dauig 59b 
dnatre P7533 Kjøllesdal, Mogens Hansen (P7533)
 
26 "D: 20 Decembr: - Madme Hald Enke efter afgangen Birkedommer Hald i Allersløv 82 Aar gl." dnatre P197 Grundtvig, Throne Birgitte (P197)
 
27 "Den 5 Junii begravet SognePræsten Hr. Ole Christophersøn Stochflet gl. 58 aar 5 maaneder og 8 dager" dnatre P152 Stockfleth, Ole Christophersen (P152)
 
28 "Selvmord ved Skudd" - Garnisons Kirkebok dnatre P5962 Selmer, Mogens Christian (P5962)
 
29 »Aar 1714 Fredagen d. 19. Oktober var Skifteretten forsamlet udi afg. si. Peder Jørgensøn Flensborg forrige Borger og velfornemme Handelsmand her i Horsens hans efterladte Stervboe it venligt Skifte og Deelning at forrette imellem hans efterladte Hustru Gjertrud Nielsdatter og deres sammenavlede og nulevende Datter Barbara Peders datter Høg 16 Aar gi. saa og dend salig Mands Børn med dend første SI. Hustrue nemlig Niels Pedersen Høg, Jørgen Pedersen Høg, begge Borgere, Indvaanere og boesiddende her i Horsens og Datter Maren Pedersdatter Høg, Sr. Hans Svanes i Vejle.« dnatre P207 Flensborg, Peder Jørgensen (P207)
 
30 (1/4 s. A. Kgl. Bevilling uden Trolovelse deres Bryllup maa saaledes gøre som de vedkommende selv synes) dnatre Familie F85
 
31 (19. Født Novbr. 24de 1846, døpt Marts 21de. Christian Edvard S.L., uægte. Foreldre: Pige Sophie Olsdtr. 28 Aar. Hun udlægger Ungkarl Cand. juris. Christian August Selmer i Christiania. 1ste Leiermaal. Bragerøen. Faddere: Kone Randi Andersdtr., Pige Johanne Olava Johnsdtr., Arbeider Christian Christiansen, Skomagersvend Niels Iversen, Carl Pedersen. Ikke hjemmedøbt. Anmerkning: Opgaven skeed af Pigens Fader, Arbeider Ole Hansen.

S.L. står for Søe Lægd og viser hva slags militærtjeneste gutten skulle ha når han blei voksen, altså i marinen. 
dnatre P3416 Kristiansen, Christian Edvard (P3416)
 
32 (1943) Selmer slekten gjennem 4 aarhundre.

Johan Henrik Selmer, f. i Eger 1725, om ham vides intet med Sikkerhed. (En Johan Henrik Selmer blev 10/3 1762 «reformer t Underconconductør», men det var vistnok hans forannævnte Fetter af sm. Navn (IV 2), som netop samme Aar og Datum blev Underløjtnant). 
dnatre P3081 Selmer, Johan Henrik (P3081)
 
33 (begr. 23/9 1652 i Christiania »i Kirken«) dnatre P156 Stockfleth, Jacob Eggertsen (P156)
 
34 (Desember) Lars Jonsøn Fossemb og Ane Maria Mortensdatters uægte B. N. Absalon
faddere:
Jacob Vatler, Erich Olsen Houge, Jacob Olsen Houe, Agneta Boregrsd. Houe, Inger Pedersdatter Ryhg 
dnatre P7 Beyer, Absalon Larsen (P7)
 
35 (Desember) Lars Jonsøn Fossemb og Ane Maria Mortensdatters uægte B. N. Absalon Faddere: Jacob Vatler, Erich Olsen Houge, Jacob Olsen Houe, Agneta Boregrsd. Houe, Inger Pedersdatter Ryhg dnatre P7 Beyer, Absalon Larsen (P7)
 
36 (Dom. 4 post Epiph. / 4. søndag etter Hellige tre kongers dag) dnatre P3080 Selmer, Gjertrud Christiane (P3080)
 
37 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. dnatre P5102 Syran, S.S. (P5102)
 
38 (Morten Beyer, i Marken står det men det er nok Absalon Beyer som dør her. Det sto også samme tekst på hans kone Marthe Marie Larsdatter når hun døde, i marken) dnatre P7 Beyer, Absalon Larsen (P7)
 
39 (Morten Beyer, i Marken står det men det er nok Absalon Beyer som dør her. Det sto også samme tekst på hans kone Marthe Marie Larsdatter når hun døde, i marken) dnatre P7 Beyer, Absalon Larsen (P7)
 
40 (Research): Bruker på Hansbruket i 1610 dnatre P7097 Olsen, Camilla Christiane Frederikke (P7097)
 
41 (Research): Er bruker av Kirkhorn nr. 1 i 1618. dnatre P5105 Halfstad, Gerd Beyer (P5105)
 
42 (Research):Anne skal være datter til en Thore på Klubben, i følge Aaland.
I 1563 er det bare 10 personer med navn Thore eller Thorer som betaler skatt. En på Hundskår, men da Hundskår i Gloppen, samt en på Ærevik, Firkort og en på "Auffelsetter" - Abelset - i Selje. Er det da mulig å trekke noen konklusjoner av dette? 
dnatre P4719 Selmer, Gulbrand Andreas (P4719)
 
43 (Research):Digitalarkivet: Manntall 1663-66 Nordfjord prosti. [48642/62]
Rettar til dataene: Digitalarkivet
Post 376 av 1213/6617 totalt i databasen
SidenrAmtPrestegjdSokn?rGardslagGardGardskyld
376 83 Nordfjord prosti Sell?e Prestegielsd Staffrems Sogn 16664 Gaarder med deris Landskyld ?ffuer H?ynes 1,5 l?b 6 marker Sm?r (Halffgaard)

StatusF?renamnEtternamnAlder
1607 Besidderne Simon
1608 Besidderne Torger
1609 Besidderne Rasmus
1610 S?s(=B?nder S?nner Anders Simons?n (har leyet Mand for sig i kongens Tieniste) 
dnatre P7515 Høynes, Simen Jørgensen (P7515)
 
44 (Research):Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)


b.XVIII s.106Sammendrag:

Erik Jonss?n, Sogneprest i Vik i Nordfjord, og fire andre M?nd erkjende, at de overvare et Arveskifte mellem Sjurd og Thore Jonss?nner og deres S?ster Sunnive, hvorved denne blev udl?st af alt Jordegods i Rand, S?ten og Sund; Arven var falden efter Faderen Jon Simonss?n, og Skiftet, hvorved S?steren fik lige med Br?drene, samtykkedes af hendes Husbonde og S?nner samt hendes Moder Elin Sjurdsdatter.

Kilde: Efter Afskr. p. Papir fra Slutn. af 16de Aarhundrede, tilh?rende Rasmus Eliassen i Aaland i Indviken. 3 paatrykte Voxsegl. (Se Breve nedenfor af17 Mai 1534 og 14 Mai 1542). Nummer: 117.

Dato: 13 Juni 1490. Sted: Vik [Nordfjord.]
Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Ollum mannum som dete Breff see oc h?re Kiendis ?rick Jons?n Sognepr?st i Vick i Nordfjord, Simon Bords?n, Haldor ?llings?n og Elleff Steners?n, Simon Siurds?n med Gud oc sina Kundgiorde medt det(e) vort opne breff at wij wore der itt (dvs ihia) sage oc h?rde paa at Siurd Jons?n oc Tore Jons?n oc Synniffue ?gen syster deris skiffte arffue effter fader deris Jon Simons?n, hans siell naadig ?rlig oc mandelig som huer mand vel adn?gede med raad oc Samt?cke Ellin Siurdsdotter egen moder deris baade lite oc m?cket l?st oc fast, l?ste de fornemder br?dre Siurd oc Tore S?ster sin fornemde Synniffue aff alle Jordegodtz baade i Rand, Setten, i Sund oc i alle andre ?de Jorde som paa hendis lutt, oc med raad oc Samtycke egen bonde hendis i fra sig oc baade hennis s?nner Laris Rott oc deris ia oc samtycke, saa at hun vell adn?gis oc aldrig der paa

b.XVIII s.107 tale, Kiendes oc fornemde Synnoffue at hun haffuer opboritt f?rste penninge oc sidste oc all der imellom som i iord ?re er xxx ki?rlag i gode penninge vell met som hende vell adn?ge oc deris fyllist oc giorde hende lig wed en broder i alle skipte som alle well adn?gies, Thiill Sanningen her om sette wij wore Jnd- seylle for dette Breff som giort waar Syndagen nest for S: Bottolffs dag Anno Domini mcdlxxxx At dette er en Copie wdaff itt gammeltt welbeseglede Breff liudendis ord fraa ord som fortt staar, vinner wij effterne h: Jens Siffuerszen, Cappellan i Jnduigs gield, Jsaack Olsen paa Hilden oc Helie Arneszen paa Hegdall med wore indsegler her wndertrycte. (Haand fra Slutn. af 16de Aarh.).

Tillegg:
Bagpaa:
Anno 1610 denn 16. Nouemb: lest paa steffne stoffue paa Szeme (=Seime) och Torger R?g er l?ben fraa Rettenn,
- Anno 1611 denn 13. Marcj lest for 6 szornne mend paa Szemme. 
dnatre P5390 Muus, Maren Christiane Alette (P5390)
 
45 (Research):Dorete, "quinden" er nevnt ved koppskatten 1645. dnatre P7527 Dorete (P7527)
 
46 (Research):Else var dotter til Rasmus Kjøllesdal og Ingborg Caspersdatter, og var eigar av halve Lukasbruket. dnatre P7534 Møchelbust i Kiøllisdallen, Else Rasmusdatter (P7534)
 
47 (Research):Er 46 ?r gammel ved folketellingen 1666. Bruker da 1 pd. fisk.

Manntall 1663-66 for Nordfjord prosti
Side Amt Prestegjeld Sokn ?r Gard type Gard Gardskyld
733 134 Nordfjord prosti Eids Pr?stegield Rug-Sunds Sogn 1666 Gaarder Hen?en 1 w 6 marker fisk (Heel ?degaard)
Status F?renamn Etternamn Alder Bruksskyld
3435 Opsidere Knud 50 18 marker fisk
3436 Opsidere Oluff 46 1 pd fisk
3437 Opsidere Rasmus 35 0,5 w fisk
3438 S?nner Jacob Jonsen 10
3439 S?nner Oluff Jonse n 7
3440 S?nner Tosten Rasm. 6
3441 S?nner Jon Rasm. 3
3442 Tienistedreng Harald Jacobsen 19
3443 Huusm?nd Tosten Rasm.
Digitalarkivet 2004. Rettar til databasen: Digitalarkivet. Versjon fr? 07.03.1999 WebCens ? Jan Oldervoll 1998-2004

Koppskatten for Nordfjord fr? 1645

F?renamn Farsnamn Stilling Kj?nn Skatt Gard Sokn Skipreide Prestegjeld Side Merknad


Olluff Hen?en m viij s. Hen?en Rogsund Sogen Dauig Schibredtt Dauig 57b

Dorete quinden k viij s. Hen?en Rogsund Sogen Dauig Schibredtt Dauig 57b

Iffuer Olls. Thienistfolch m viij s. Hen?en Rogsund Sogen Dauig Schibredtt Dauig 57b

Marite Thienistfolch k viij s. Hen?en Rogsund Sogen Dauig Schibredtt Dauig 57b

Jacob Hen?en m Hen?en Rogsund Sogen Dauig Schibredtt Dauig 57b Ligger Kaarleye


Digitalarkivet 2004. Rettar til databasen: Digitalarkivet. Versjon fr? 25.08.2003 WebCens ? Jan Oldervoll 1998-2004 
dnatre P7526 Hennøen, Olle Olsen (P7526)
 
48 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. dnatre P99 Olsen, G. (P99)
 
49 (Research):Folketellingen 1701:

6582 Olle Andersen 48 o Kiøllisdal Davig Eids
6583 Anders Olsen* 20 s tiener i Sundm. fogderie Kiøllisdal Davig Eids
6584 Gregorius Olsen* 9 s hieme Kiøllisdal Davig Eids
6585 Mortinus Olsen* 6 s hieme Kiøllisdal Davig Eids 
dnatre P4833 Sell, Ingolf (P4833)
 
50 (Research):Jacob Klubben er nemnd som kreditor i et skifte av 10. september 1703 etter Rasmus Meinersen Hafsaas. Dei øvrige kreditorane er frå Stårheim/Eid omr?det. Dette kan tyde på mulig samband mellom slekta på Klubben og folk i Stårheim/Eid.

Permanent sidelenke:  
dnatre P4706 Wessel, Anne Margrethe (P4706)
 

      1 2 3 4 5 ... 37» Neste»